Heksesot-mysteriet kan være løst!

Kilde: vvsaktuelt.no

 

Sporene peker mot et stoff som finnes i de fleste malinger.
– Dette er et svært viktig forskningsarbeid, også i verdensmålestokk, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening i en pressemelding.

Boligprodusentene har engasjert norske forskere for å komme til bunns i "mysteriet" med hvorfor stadig flere hus blir utsatt  for det svarte belegget. Dette på bakgrunn av en rekke reklamasjoner fra huseiere. De første tilfellene dukket opp i 2004, og har økt i takt med overgangen til mer miljøvennlige malingstyper. Heksesot oppstår oftest i nye og nyoppussede boliger, og boliger med dårlig ventilasjon er spesielt utsatt.  

Fordamper over tid
Mens tyske eksperter har brukt lang tid og mye penger over en tiårsperiode uten å komme til bunns i saken, ser det ut til at det norske firmaet Mycoteam og Norsk institutt for luftforskning (NILU) kan ha funnet forklaringen i løpet av et halvt år. Undersøkelsene er finansiert av bedrifter og organisasjoner i byggenæringen.  
– Det kan fortsatt være flere årsaker til heksesot, men dette er første gang vi får en god forklaring på fenomenet, sier daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.  

Mycoteam har mottatt flere tusen henvendelser om fenomenet de siste årene. De norske forskerne peker nå på 2,2,4-trimetyl-1,3-pentadiol monoisobutyrat, forkortet TMPD-MIB, med kjemisk formel C12H24O3 som synderen.
– Det er et stoff som blant annet finnes i de fleste av dagens malingstyper. Det sørger for at det danner seg en film som gjør overflaten på malingen glatt. Stoffet kan også finnes i gulvpolish, trykkfarger og andre materialer vi omgir oss med i hverdagen, sier Mohn Jenssen.

De norske forskerne har funnet at stoffet fordamper over veldig lang tid og binder seg med ultrafine partikler i lufta, som i sin tur blir til større partikler som fester seg som heksesot.

Fenomenet heksesot oppstår bare om vinteren, da lufta innendørs ofte er svært tørr.
– Samtidig finnes det flere kilder for sot-partikler om vinteren, fra bruk av stearin, peis eller ovn. TMPD-MIB kondenserer på disse ørsmå partiklene. Ved veldig lav luftfuktighet kan dette skje lag for lag inntil partiklene er blitt så store at de ikke lenger klare å sveve i luften og derfor avsettes på naturlig vis, forklarer seniorforsker Norbert Schmidbauer i NILU.

Ved høyere luftfuktighet vil denne prosessen blir hemmet av vann slik at partiklene ikke i samme grad kan øke i størrelse.  

Krever mer inneklimaforskning
Forskningsresultatet er overlevert Statens bygningstekniske etat, Folkehelseinstituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT).
– Vi vet nå om den visuelle effekten. Om stoffet har flere effekter på inneklimaet, vet vi ikke. Derfor er det vår sterke oppfordring til myndighetene at det må forskes mer, sier Per Jæger i Boligprodusentenes Forening.

Han mener inneklimaforskning er underprioritert i Norge.
– Myndighetene har stort fokus på energisparing, men er samtidig altfor lite opptatt av å finne ut hva som skjer med inneluften når boligene blir tettere og tettere. Det er tankevekkende sett i lys av at vi lever hele 96 prosent av livet innendørs, sier Jæger.

Imens blir boligeiere oppfordret til å ta ventilasjon på alvor. God utlufting øker sjansen for at sotpartiklene finner veien ut i stedet for å sette seg på veggen.  

Les rapporten om årsaken til heksesot her.